Denne gangen med ny hund, nye forutsetninger og nye mål.
Litt om "oss" først kanskje?!
Here goes:
Jeg henter Wenche og bor i Østfold. Jeg har vært aktiv i Norske Redningshunder i 10 år, og dette er min tredje hund jeg trener. Den forrige hunden jeg hadde, nådde jeg nesten fram til mål med, men grunnet dårlig mentalitet på det individet, samt kronisk sykdom hos denne hunden, så ble han dessverre avlivet januar 2018. Han var min beste venn, og det var et utrolig tungt og trist valg å ta, men det måtte bli sånn. Jeg savner han hver eneste dag, men jeg mener fortsatt at valget var helt riktig å ta.
Så - noen dager før han ble avlivet, hentet vi hjem Falk. En liten Schæfer gutt på da 8 uker. Det er kennel XO som har hatt oppdrettet på Falk, men det er ingen XO linjer i kullet - Mamma Bari og pappa Ruffen (som er politihund i Trøndelag) er opphavet der.
Jeg har aldri hatt schæfer, ei har jeg noen spesiell erfaring med rasen heller, men valget sto mellom schæfer og retriever, og retriever trengte jeg en pause fra, etter alle problemene med den forrige hunden, så da måtte det bli sånn. Har MASSE kyndig hjelp rundt meg, samt at jeg var innforstått med at dette ikke kom til å bli en "walk in the park" - men jeg visste jeg kom til å lære masse masse.
Falk skulle vise seg å være en "håndfull" fra vi fikk han i hus, i sær for meg som ikke er vant med rasen. Jeg ba om Widerøe, og endte opp med F16... Man kan trygt si at det har vært noen utfordrende måneder...
Jeg som er vant med retriever, er vant til å trene på en måte og jeg er ikke vant til å... tja... hva skal man si... Tenke så mye, blir kanskje riktig.
Nå måtte jeg tenke, mye og hele tiden. På alt fra hva jeg gjorde, hvor jeg hadde fokus, hvordan jeg sto og hva jeg sa. Det har vært både tårer og en hel del svette - men vi fant ut av det, og nå er Falk en fantastisk liten tass, på snart 15 mnd.
Han er en arbeidsmaskin, og selv om han har et relativt høyt grunn stress (en KJEMPE utfordring for min del...), så elsker han virkelig å jobbe.
Når han får gå spor, løpe eller søke, så er han super fokusert på oppgaven, og det har vært utrolig gøy å se den utrolig store og raske fremgangen hos både han og meg.
Vi startet å gå spor når Falk var snaue 10 uker, og brukte våren og sommeren på spor og lydighet. Spor syns vi begge er veldig gøy, og 6 måneder gammel, gikk vi spor med ligge tid på 4 timer på 1km. Utrolig moro! Høsten ble brukt til lydighet, for å komme oss i mål med apell prøven, som vi måtte bestå før vi kunne gå opp til B (som er målet for 2019). Denne apell prøven prøvde vi oss på i slutten av Oktober 2018, og den besto vi på første forsøk. Vi deltok også på endel katastrofe treninger i høst, noe jeg syns er utrolig god trening, og ikke minst veldig veldig gøy. Håper vi etterhvert får oss en godkjenning her, men det gjenstår å se. Er mye annet som skal på plass før dette evt. blir aktuelt uansett...
Resten av høsten gikk med til runderings trening, men på grunn av jobb bytte hos meg, så ble det ikke like mye trening som før.
Vinteren går nå til lavine trening, der vi til nå har vært på 2 langhelger og noen dagstreninger.
Første gang på snø, fikk vi anbefalt å gå for C godkjenning i år - så da gjør vi det. Hunden har mer kontroll enn meg her, så det er mer jobb for meg som fører, enn hunden. Siste helg (der vi forhåpentligvis får C godkjenningen i boks) er i midten av Februar nå, så vi gleder oss veldig til det.
Bloggen jeg hadde med forrige hund, gav masse glede for min egen del, og den var nyttig å ha, også for min egen del. Om noen vil lese om vår vei, så er det bare hyggelig😊
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar